Fakta om brokk

Fakta om brokk Brokk — mange rammes, men det finnes hjelp og behandling

Alle kan rammes av brokk. Det finnes mange typer brokk og flere årsaker til hvorfor de oppstår. Den vanligste er lyskebrokk — en av fire menn får lyskebrokk i løpet av livet. I mange tilfeller forårsaker brokken ubehag for den som er rammet, uansett brokktype, men i dag er det mulig å få mye god hjelp og behandling.

Brokk i magen eller lysken kan oppstå av forskjellige grunner. Det kan blant annet oppstå etter et tungt løft, forårsakes av intens hosting eller en svekkelse i et arr etter operasjon. Det kan også ha medfødte eller anatomiske grunner. Brokk er litt vanligere hos eldre og overvektige personer. Bukveggsbrokk er en vanlig benevnelse på alle de forskjellige typer brokk som oppstår i bukveggen. Ofte dreier dette seg da om arrbrokk, navlebrokk og epigastrisk brokk. Det er ikke helt uvanlig at brokk også oppstår hos den som er operert for stomi, et såkalt stomibrokk. Brokk i lysken kalles lyskebrokk.


Bukveggsbrokk – forskjellige typer brokk i buken

Bukveggen består av vev i flere lag. Lengst inne er bukhinnen, en tynn hinne som dekker innsiden av bukveggen. Deretter ligger et fettlag, et eller flere muskellag og et lag med underhudsfett 

Ytterst ligger huden. Hvis man har brokk, presses bukhinnen og bukinnhold (oftest fett og tarm) ut gjennom en svekkelse i bukveggen. En slags sekk med bukinnhold kommer til syne under huden. Det pleier å se ut som en kul på magen. Et brokk er til å begynne med oftest lite, men kan - hvis man ikke behandler det — vokse seg stort.

Et brokk (med unntak av navlebrokk hos nyfødte) kan aldri forsvinne av seg selv, men må behandles — enten ved hjelp av konservativ behandling (med brokkbelte) eller via et kirurgisk inngrep. Kirurgi brukes når brokket ikke kan trykkes tilbake og heller ikke synker tilbake når den brokkrammede ligger.

Arrbrokk er en vanlig komplikasjon etter en eller annen type kirurgi i buken. Brokken oppstår ved operasjonsarret hvor bukhinnen har blitt svekket.

Omtrent 10-20 prosent av de som blir operert i buken rammes av arrbrokk. Brokket kan forårsake smerter og det kan bli vanskelig å bevege seg som vanlig. Kosmetisk kan arrbrokket bli plagsomt hvis det vokser seg stort. Man må enten operere eller bruke et midjebelte for å holde brokken i sjakk. Det finnes studier som viser at man bør bruke et midjebelte umiddelbart etter operasjonen for å forhindre brokk fra å oppstå. Et midjebelte reduserer da også smerter og gjør at man kan begynne å bevege seg raskere, noe som har mange positive effekter for helbredelse og rehabilitering. Man bør bruke midjebeltet både dag og natt de første 6-8 ukene, deretter på dagtid i ytterligere 6 uker.

Man håndterer kun ekstremt alvorlige stomibrokk med kirurgi, ettersom det er en risiko for at man får det igjen. I litteraturen varierer forekomsten av stomibrokk mellom 5-50 prosent, men kun 10-20 prosent av disse trenger å opereres.

Det kan føles mer behagelig å bruke en form for støttebelte når man har brokk. Man kan velge et mykere belte over stomiposen eller et mer solid belte hvor man klipper hull for stomibandasjen, slik at posen ligger på utsiden av beltet. Hvilket alternativ som fungerer best er veldig individuelt, og det er derfor fint å konsultere stomisykepleier eller lege for å få råd om hvilket som kan passe den enkelte. Å bruke et fikseringsbelte over stomien med formål om forebygging er bra for å forhindre dannelse av brokk, spesielt hvis man har en tyngre jobb eller hvis man er kolostomioperert.

Navlebrokk og epigastrisk brokk kan oppstå selv om man ikke har hatt en operasjon i buken. Navlebrokk er relativt vanlige og forekommer hos omtrent to prosent av den voksne befolkningen. Navlen er en rest etter navlestrengen, og området i bukveggen, der navlen sitter, er svakt. Medfødt navlebrokk er ikke uvanlig. De fleste leges spontant, og man anbefaler ikke operasjon før i toårsalderen. Navlebrokk hos voksne har en ganske høy risiko for å bli fastklemt og man anbefaler ofte at disse opereres. Et epigastrisk brokk oppstår i midtlinjen over navlen mot brystbeinet og er vanligvis stort som en kule. Det kan oppstå både på barn og voksne og opereres oftest.

Lyskebrokk – det aller vanligste brokket

Å få lyskebrokk er veldig vanlig. Undersøkelser har vist at nesten en fjerdedel av den mannlige befolkningen har lyskebrokk eller har blitt operert for det. Lyskebrokk oppdages ofte ved at man plutselig legger merke til en myk utbuling i lysken. Denne utbulingen kan trykkes tilbake og forsvinner som oftest til å begynne med når man ligger. I de fleste tilfeller gir lyskebrokk bare et mildt ubehag og iblant også en følelse av tyngde i området. Iblant gjør det vondt. Brokket faller oftest ut ved høyt buktrykk, som for eksempel hvis man løfter noe tungt eller hvis man anstrenger seg i forbindelse med toalettbesøk.

Lyskebrokk er vanligere hos menn, mer enn 90 % av de som får et lyskebrokk er menn. Det kommer av at det hos menn er en naturlig svekkelse av bukveggen der sædlederen går gjennom muskellagene for å nå ned til pungen

Ved både små og store lyskebrokk kan innholdet i brokket havne i klem. Da oppstår et såkalt inneklemt lyskebrokk som må opereres så fort som mulig. Ved inneklemt lyskebrokk trues blodsirkulasjonen til innholdet i brokksekken og tarmen eller fettvevet risikerer å ta skade. Hvis man får et inneklemt lyskebrokk merker man det veldig raskt, ettersom det gjør veldig vondt. Man kan ikke kurere lyskebrokk på egen hånd og det forsvinner ikke av seg selv. Derimot kan brokksekkens innhold gå inn og ut gjennom åpningen i bukveggen.

Den eneste måten å kurere lyskebrokk på er å operere det bort. Men man kan også behandle det med et lyskebrokkbelte. Det er en type bandasje som holder brokket tilbake. I dag får man lyskebrokkbelter som er diskré og ikke synes under klærne. Hvis man ikke behandler et lyskebrokk kan man være så uheldig at brokket trenger ned i pungen. Dette kalles for pungbrokk.

Ved operasjon av lyskebrokk forsterkes ofte bukveggen med et armert plastnett som vokser fast og gjør at bukveggen har full styrke allerede dagen etter operasjonen. Dette medfører at man kan belaste for fullt så fort smertene tillater det. Tidligere råd om seks ukers ro gjelder ikke lenger. Etter operasjon er det en risiko for at man kan få verk eller nervesmerter. Man antar at nærmere tyve prosent av alle pasienter som opereres får ulik grad av smerte i operasjonsområdet, iblant til og med invalidiserende. Derfor bør man kun operere personer med kraftige ubehag som følge av brokk.

- Helena Peters NordiCare Ortopedi & Rehab AB

BALDER lyskebrokkbandasje Dubbel
NYHET: Tilgjengelig nå også i XL Balder er en smidig og diskré lyskebrokkbandasje som ikke synes under klærne. Brukes ved lyskebrokk pre- ell...
kr 790
BALDER lyskebrokkbandasje Enkel
NYHET: Tilgjengelig nå også i XLBalder er en smidig og diskré lyskebrokkbandasje som ikke synes under klærne. Brukes ved lyskebrokk pre...
kr 755
FREJ brokkbukse herrer
En bekvem brokkbukse i myk bomull som gir god kompresjon. Brukes ved konservativ behandling av lette eller middels store lyskebrokk. Også egnet for b...
kr 1 125
FREJA brokkbukse damer
Støttende brokkbukse for damer, med åpning i skrittet. Buksene er laget av et solid bomullsmateriale. Brukes ved lette til middels store ...
kr 1 125
LOKE brokkbukse herrer
Loke er en støttende brokkbukse for herrer. Buksesmekken åpnes med borrelås. Brukes ved konservativ behandling av lette eller midde...
kr 1 300
TOR brokkbukse herrer
Tor er en støttende brokkbukse for herrer. Brukes ved konservativ behandling av lette eller middels store pungbrokk. Kan også brukes etter operasjon...
kr 1 238
VIDAR susp
Smidig og diskret susp med høy komfort. Gir maksimal støtte og beskyttelse av pungen uten å forårsake ubehagelig press p&ari...
kr 350